Roar Wold (1926–2001) var en sentral skikkelse i norsk etterkrigskunst, kjent for sin tilknytning til kunstnergruppen Gruppe 5 og sitt langvarige virke som lærer ved Kunstakademiet i Trondheim. Wolds kunstnerskap kjennetegnes av en abstrahert bearbeiding av naturmotiver, der landskapets struktur, lys og rytme omformes til et sterkt personlig billedspråk. Inspirasjonen hentet han ofte fra kystlandskapet, bymiljøer, og ikke minst fra sine reiser til Svalbard, som ga viktige impulser til utviklingen av hans formspråk og koloritt.

Grafikken utgjør en betydelig del av Roar Wolds produksjon. I litografier og serigrafier viderefører han sine maleriske undersøkelser av lys, flate og struktur, ofte med en stram, rytmisk oppbygning. Trykkene bærer spor av de samme landskapsreferansene som maleriene, men løser dem ofte opp i mer forenklede former og fargeflater, der naturens tyngde og bevegelse fortsatt ligger latent.

Gjennom hele karrieren var Wold opptatt av å bygge bro mellom det abstrakte og det sanselige, ofte med referanser til naturens krefter og menneskets plass i landskapet. Hans arbeid som pedagog var også viktig; han bidro til å forme en ny generasjon kunstnere i Trondheim, og satte tydelige spor i det norske kunstmiljøet.