Per Kirkeby (1938–2018) var en av Nordens mest innflytelsesrike kunstnere i etterkrigstiden. Med bakgrunn som geolog utviklet han et særegent visuelt språk der naturens strukturer, lag og forandringer ble sentrale elementer i et kunstnerskap som spente over maleri, skulptur, arkitektur og grafikk.

Han deltok på Veneziabiennalen i 1976 og har vært gjenstand for omfattende retrospektive utstillinger ved ledende institusjoner som Tate Modern i London, MoMA i New York og Centre Pompidou i Paris. I Skandinavia er han blant annet representert med monumentale verker ved Statens Museum for Kunst i København og ARoS i Aarhus. Hans mursteinsbaserte skulpturer og arkitektoniske verk finnes i det offentlige rom ved universiteter og museer, blant annet ved Humboldt-universitetet i Berlin og Louisiana Museum of Modern Art.

Kirkebys grafiske produksjon – som omfatter litografier, etsninger og monotypier – utgjør en betydelig og selvstendig del av kunstnerskapet. Her utforsket han motivkretsene fra maleriene i et mer konsentrert og eksperimentelt format. Grafikken fungerte som et laboratorium for idéutvikling, preget av stor teknisk presisjon og samtidig en fri og undersøkende tilnærming. Arbeidene kjennetegnes av komplekse strukturer, jordnære fargeflater og geologisk inspirerte former, ofte bearbeidet i lagvise komposisjoner.

Denne delen av Kirkebys virke viser hans dype engasjement for materialitet, komposisjon og det trykte mediets muligheter, og inngår som en sentral komponent i forståelsen av hans samlede kunstneriske praksis.